Forbrenningsegenskaper til nett

For å identifisere råvarene til renning og veftgarn i en prøve av bånd av ukjent sammensetning, trekk ut noen tråder av hver og brenn dem individuelt med en lighter. Observer fysiske fenomener under forbrenning-spesifikt flammeegenskapene, smelteatferden, lukten som avgis og askens tilstand-for å bestemme fibertypen.

Bomullsfibre vs. linfibre (hamp).
Både bomulls- og linfibrer antennes umiddelbart ved kontakt med en flamme og brenner raskt med en gul flamme og blå røyk. De er forskjellige i lukten som avgis og asken som produseres: bomull lukter som brennende papir, mens lin lukter treaske. Etter brenning etterlater bomull en liten mengde svart eller grå pulveraktig aske, mens lin produserer en liten mengde off-hvit pulveraktig aske.

Nylon vs. polyester
Nylon (polyamidfiber) krøller seg raskt og smelter til en hvit, gelatinøs substans når den er nær en flamme. Det smelter, drypper og bobler mens det brenner, men produserer ingen flamme selv; den sliter med å fortsette å brenne når den først er fjernet fra tennkilden. Den avgir en selleriaktig-lignende lukt, og den resulterende lyse-brune smelteresteren er vanskelig å knuse etter avkjøling.
Polyester (polyesterfiber) antennes lett og krymper/smelter når den er nær en flamme. Den brenner med en gul flamme, avgir svart røyk mens den smelter, og avgir en aromatisk lukt. Asken danner en hard, mørk-brun klump som kan knuses mellom fingrene.

Akryl og polypropylen (PP)
Akryl (polyakrylnitrilfiber) mykner og krymper når den nærmer seg en flamme. Ved tenning avgir den svart røyk og en hvit flamme; den fortsetter å brenne raskt etter fjerning fra flammekilden, og frigjør en skarp, skarp lukt som minner om brennende kjøtt. Resten består av uregelmessige, harde svarte klumper som lett smuldrer opp når de knuses for hånd.

Vinylon og klorfiber
Vinylon (polyvinylalkohol-formaldehydfiber) er vanskelig å antenne; den smelter og krymper nær flammen. Under forbrenning vises en liten flamme på tuppen, som vokser seg større etter hvert som fiberen smelter til en gelatinøs tilstand; den avgir tykk svart røyk og en bitter, aromatisk lukt. Resten danner små, svarte, perle-lignende partikler som kan knuses med fingrene.

Spandex og fluorfiber
Spandex (polyuretanfiber) smelter og brenner samtidig når den er nær en flamme, og produserer en blå flamme; det fortsetter å smelte og brenne etter fjerning fra kilden, og avgir en karakteristisk, skarp lukt. Resten er en myk, luftig svart aske. Fluorofiber (polytetrafluoretylenfiber)-referert til som "fluorittfiber" av ISO-smelter bare nær en flamme; den er vanskelig å antenne og opprettholder ikke forbrenning. Ved kantene virker flammen blå-grønn når materialet karboniserer og brytes ned; det frigjør giftige gasser, og smelten stivner til harde, runde svarte perler. I tekstilindustrien brukes fluorfiber ofte til å produsere sytråder med høye-ytelse.